Verandaen vår er egentlig ganske skjermet: Når jeg sitter føler jeg meg usynlig, og jeg nøler ikke med å hente klesvasken i pysjamasen. Men når jeg prøver å ta bilder av de sommer-flotte plantene mine, er det ikke mulig å finne en vinkel som ikke utleverer naboene.
Så dere får ta mitt ord for det: Hortensiaen er nitti centimeter høy og har flotte knopper på de få greinene jeg lot stå uklippet (de jeg klippet bort hadde vel nådd taket). Den mystiske, bambusliknende planten er tett og stilig. Og den avblomstrede, nedklippede rhododendronen gjør sitt beste for å se zen og japansk ut mens den venter på haik til en større hage.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar