Sommerferien går mot slutten, og selv om jeg fortsatt håper på god temperatur har jeg begynt på de første høstforberedelsene på verandaen.
Sukkerertene og noen av de minste urteplantene ble spist opp i helgen, og polka-jordbærene har sannsynligvis hatt årets siste bær. Det var på tide å introdusere noe vintergrønt.
Av hensyn til en nabo med allergier ville vi ikke ha bar-busker. Jeg er ikke så glad i pottelyng (en tiger-i-bur-greie), og kristtorn i rød potte blir for mye jul. Dermed sto valget mellom buksbom og pieris. Den første har en lang tradisjon på vestlandet, men vokser vel litt for saaakte for en utålmodig gartner som meg selv. Så Pieris vant, selv om jeg knapt hadde hørt om den før jeg begynte å nettsurfe denne uken: Den er vintergrønn, tåler skygge om sommeren og frost om vinteren, har dekorative røde skudd mesteparten av året og er passende 1.5 meter høy.
Siden den vant på hurtig vekst er vel det som skjedde til pass for oss: Jeg satte fra meg pieris-potten og tok en siste kikk på alternativene. Fant en litt større, litt tettere og litt friskere pieris (trodde jeg) og gikk til kassen. På kassalappen sto det laurbærhegg, noe vi først trodde var et annet navn på planten - som sagt, den var ny for oss helt til denne uken. Var pieris i slekt med laurbær? Kunne den spises?
Vet fortsatt ikke. Planten vi hadde kjøpt var en laurbærhegg og IKKE en pieris. Denne er også vintergrønn, tåler skygge om sommeren og frost om vinteren, har dekorative røde skudd mesteparten av året ...og hvis ikke vi passer oss kan den bli 15 METER HØY!
Ja, ja. Pen er den i hvert fall, der den står i den nylig omdøpte bomkjøpspotta sammen med en uspiselig chilliplante full av nye skudd.
Bildene viser forøvrig det jeg HADDE tenkt å skrive om: Pasjonsblomster i knopp (kan få eget innlegg når de blomstrer), et lilla hagenisse-lys/improvisert klatrepinne og en potte med stein som skal legges rundt plantene for å holde på varmen utover høstkveldene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar